Etterlengtet oppdatering

Nå har vi kommet litt mer inn i jobbe-rutinen, og vi har alerede rukket å blitt veldig glad i barna på skoene vi jobber på. Kristin jobber på Trinidad de Dios, og May-Helen jobber på en skole som faktisk ikke har noe navn, men der begge for tiden er sommerskoler. 

Kristin er kun på dansegruppa med et drøss av jenter, mens May-Helen bytter litt mellom dans, drama, sport og malingsgruppa. Vedlig kjekt å endelig få gjøre det vi kom her for å gjøre. Sterkt å få møte den fattige delen av landet på så nært hold. På samme tid har begge følt oss litt "teite" og "ubukelige" når læreren eller elevene spørr oss om spørsmål, og vi ikke forstår et kvekk. 

Vi merker derimot at de ser enormt opp til oss, og for de betyr det all verdens at noen hvite faktisk vil bruke tid med dem og være der sammen med de. Vi blir spørt om alt slags muige spørsmål om hvordan vi bor og hvordan vi har det hjemme, hvor mange barn vi har, og når vi skal gifte oss. De er veldig nyskjerrige og frimodige noe som har ført til at Kristin måtte synge både "baby" av Justin Bieber ( fordi den var engelsk) og "hurra for deg" alene forran hele klassen inkludert lærer, rektor og styrer av skolen. haha 

Vi har frem til nå fått lært dem "Hva skjer a Baghera" og "ingenting tingeling" noe de er veldig ivrige etter å lære. 

her er noen av jentene jeg har på skolen.

I går ble jeg (Kristin) satt til å lære hele klassen pluss rektor, macarena dansen - veldig gøy og morsomt, selv om jeg holder på å bli gal av den sangen ettersom den har bitt danset ca 25 ganger de to siste døgnene. 

I går var vi i bursdagsselskap til Lily, som er den galne spansklæreren vår. Stikkord som ballonger, rød løper, paljetter, fargeduker, confetti, stjerne hårbøyler og briller, barneleker og premier, kan nevnes. Selv om dama utrolig nok ble 43 år gammel, følte vi at vi hadde vert i en 12 års bursdag når vi kom hjem. Veldig morsomt å være skikelig barnslig for en kveld. 

søte Pernille & Frida

gutta boys på fotoshoot

fine Cecilie er fornøyd med den rosa hårbøylen

Las chicas

Gravide Ingunn og Pernille går den røde løper

Ivrig bursdgasbarn

May-Helen´s drømm gikk også endelig i oppfølgelse (Hun skyldte bare på jentene) 

Fest og basar! 

Håkon tar ole brumm moves

Kule briller! 

Sekkeløp

En fin kveld! 

I helga har Kristian dratt på en super-spontan tur med Bola til Ayampe, mens resten av bølingen blir på Casa og spiser taco ikveld, og vurderer en tur til playas(en strand ved kysten) imorgen. Sol-tørste nordmenn som aldri får nok! Hehe 

Vi tenker masse på dere hjemme, og savner brunost! 

Klemmer i fleng fra tuppene i Ecuador :) 

Chao! 

Siden sist

Hola guapos!

Vi beklager igjen for lite blogging. For å være ærlig har vi det alt for gøy til å sitte å blogge. Men vi forstår at dere hjemme er ivrige etter å vite hvordan vi har det, så vi skal prøve å bli flinkere. Vi har det helt TOPP! Helgen som var begynte en ferie som heter "Carneval" (de kler seg ikke ut, noe som er kjempeteit! Istedet spruter de vann og skum på hverandre). Vi skulle egentlig til Quito, hovedstaten i Ecuador, men det ble ikke noe av. Så vi har rett å slett hatt noen fine fridager her på Casa. Vi har blandt annet besøkt skilpaddeparken, vært på Malecon - som er elvepromenaden her i Guayaquil, feiret fastelaven på norsk vis og spist sjokoladefondant hos Lily. Imorgen begynner vi å jobbe. Endelig skal vi får gjøre det vi kom her for. Gleder oss veldig!! Får bare håpe spansken sitter som den skal. Her kommer noen bilder fra de siste dagene.

 GIGA skilpadder!!!

 Sliten skilpadde. Pobresito!

Dette syntes vi var ustyrtelig morsomt! Kall oss gjerne barnslige.

Morsom histore! Vi skulle legge oss. Pluselig piler det en kakkerlakk langs veggen vår. Vi finner ut at vi ikke kan sove med den i rommet, så vi bestemmer oss for å vekke Cecilie. Hun kommer inn på rommet med macheten, og vi føler oss trygge. Det ble litt av en jakt! For de som lurer er kakkerlakker SYKT raske, som ninjaer. I den ene sekunder er de en plass, og i det andre sekundet er de bak sengen din. Mens vi sto og skrek i sengene vår, klarte Cecilie å drepe denne rakkeren. Takk Cecilie, hva skulle vi gjort uten deg!

Bilder fra Malecon og byen. En litt annen side av Ecuador. Veldig fint her!

Kult tre.

 

Slenger med et bilde av rommet vårt, som vi har blitt så glade i.

Fra fastelaven. Boller, krem og jordbær yummiiii

Isla santa

I det vi gikk ut av døra på casa i dag, ante vi lite om hva vi kom til å oppleve denne dagen.

Etter det vi hadde forstått på Lily, vår sprudlende (GALNE) spansklærer, skulle vi bare bli med henne til kirken hun gikk i. 

Det ble ikke helt som vi hadde sett for oss. Turen startet med et noe uappetittelig besøk på et marked med flådde (hele) høner, der vi fikk se alt av involler osv.. etterfulgt av flere døde dyr hengende til salgs.. Stanken kan dere bare tenke dere til selv.. kjøtt til middag var ikke det mest fristende akkurat i dag! 

Etter denne hyggelige visitten, tok vi båt ut til en øy, der kirka vistnok skulle finne sted. Når vi kom frem ble vi fortalt historien til øya. At det hadde vert en rik mann som hadde tatt med seg mange equadorianere til å jobbe for seg. siden øya ligger såpass lavt med vannet, bir den helt dekket når det er regn tid her nede. Den rike mannen fant fort ut at dette ikke var noe å satse på, og stakk fra øya.. men lot disse menneskene bli igjen. Myndighetene brydde seg ikke om øya, og lot de som bodde her, klare seg selv.

Vi fikk bli med i forskjellige hjem å snakke, be og bli kjent med barna deres. Var enormt mange sterke intrykk som satte dype spor i oss begge. Å se noen som har så ufattelig lite, være så takknemlige gjør noe med oss. I hjemmene var det bare kvinnene som var hjemme, og det var tydelige kjønnsroller. Mennene pleide vanligvis å fiske (det var det eneste de kunne tjene litt penger på), men for tiden var det lite fisk i vannet, så de satt stort sett å drakk og spillte kort. Vi ble fortalt at mange av barna ble slått og missbrukt av fedrene, og alkohol var et stort samfunnsproblem.

Mødrene vi møtte kunne være ned i 17/18 års alderen, med to barn. På grunn av undertrykkelsen og utestengelsen fra det ecuadorianske samfunnet har menneskene her veldig dårlig selvtilitt noe som gjør at de på mange måter blir "nikkedukker" som bare følger med strømmen, og aldri tar egne valg og bestemmelser.

Vi fikk senere på dagen være med på en gudstjeneste der vi ble omfavnet av nydelige barn som virkelig smeltet hjertene våre!! Mennene på denne øya hadde en oppfattning om at det kun var kvinner og barn som kunne gå i kirken, så en gjeng med kvinner i alle aldre og et drøss av barn og ungdommer samlet seg i "samfunnshuset" der vi sang til kjente melodier med en haltende spansk. Veldig gøy!

Det har vert en dag som vi kommer til å huske lenge, og som vi er veldig takknemlige for å få oppleve.