lørdag 24. mars 2012

Hva gjør vi nå?

Hei fine lesere!

Mangen av dere lurer kanskje på hva vi gjør på nå som ferieskolene er over. Vi er faktisk så heldige at vi får være med å jobbe på helsestasjoner i Guayaquil. Utrolig spennende! Denne uka har vi og Christina vært på den største helsestasjonen, og her har vi fått sett mye, både bra og dårlig. En ting vi er sikre på er at vi nå setter mye mer pris på sykehus og helsestasjoner hjemme i Norge! Her i Guayaquil er det trangt, varmt og folksomt. Legekontoret er sammen med venterom, og et rom der det står en maskin å durer store deler av dagen. Egentlig så virker det ikke som de trenger oss noe veldig, men de er utrolig koselige de som jobber der, og de liker å lære oss ting. Vi har fått oss en god venn som heter Alejandro. Han er gynekolog, kiropraktor, lege og driver med alternativ medisin. Veldig herlig type. Han behandler oss som elever, og ler mye av oss!

Vi har vært mest på den avdelingen der mødre og nyfødte barn er, og akutten. Her møter vi mødre som er like gamle som oss, men som nettopp har født sitt fjerde barn. Vi spurte en mor som holdt en nyfødt baby om det var hennes første barn, siden hun så veldig ung ut. Da fikk vi til svar at dette var hennes syvende(!). Hvordan det ser ut på fødestuen er også et kapittel for seg selv. Når du skal inn i "Sala det partos" blir du møtt av en oppskrapt svingdør, som tatt ut av skrekkfilm. Selve rommet har hvite fliser på golv, tak og vegger og sengene ser skikkelig skrale ut. Ikke en veldig fristende plass å føde vil vi si. Ellers har vi sett på når de tar blodprøver av babyene, og såklart lurt oss til å holde de litt. Søte små!

Andre dagen vi var der fikk vi være med inne på akutten, bare for å se og observere. Det kom flere folk inn med kraftig feber og mageknipe, og andre måtte få noen injeksjoner. Dette gikk helt greit å se på. Plutselig kommer det inn en liten jente på 9 år sammen med moren sin. Jenta har dekket til brystet med et håndkle. Når jenta snur seg og legen tar vekk håndkleet ser vi at hun har brendt vekk store deler av huden på ryggen og brystet. Hun har rett å slett fått kokende vann over seg. For å kunne behandle de skadde områdene på kroppen måtte de fjerne den brendte huden, en lang og smertefull prosess. Hun gikk fra å ha helt mørk hud på ryggen, til helt hvit og rosa. Den lille jenta skrek av full hals, og ba dem om å stoppe. Det var utrolig vanskelig å se på. Men for en sterk liten jente! 

I går var det jeg (May-Helen), Kristian og Eirik som reiste på til helsestasjonen. De kom hjem på torsdag fra en fin jungeltur, så de var deres første gang på "Centro de Salud". De valgte en bra dag å være med på for å si det slik. Alejandro hadde ikke pasienter før halv to, så frem til det viet han all sin tid til oss. Vi fikk lært oss å sette vaksiner, og øvde oss på hverandre. Ja, jeg stakk en sprøyte inn i Eirik sin arm, og han i min. Etterpå tok han oss med for å vise oss hans kontor (han er som tidligere nevnt gynekogolog). Her var de veldig folksomt! Etterpå viste han oss et lite senter der de drev med alternativ medisin. Her fokuserte de på naturlige midler, chakraer og lignende. Fasinerende! Vi fikk oss også en "tur til" kiropraktoren hver. En og en stilte vi oss opp etter en vegg, og Alejandro begynnte å knekke å tøye oss. Kanskje ikke det mest behagelige jeg har opplevd, men takknemlige var vi fortsatt. Ved å knekke litt på Kristian fant Alejandro ut at Kristian var trøtt. Ikke i kroppen, men i sjelen. Morsomt. Derfor fikk Kristian noe ekstrakter han blandet ut i vann og må drikke litt sånn i ny og ne. Metodene de bruker er noe spesielle, men skal ikke se bort i fra at det fungerer. Hadde vertfall ikke forventet å se noe slikt som dette her i Guayaquil. 

På kommende mandag skal vi faktisk få lov til å være med ut å vaksinere barn. Det gleder vi oss veldig til! Et annet prosjekt som Alejandro driver med er et prosjekt der de fokuserer på barns syn. De reiser ut i sonene, sjekker om det er noen barn som har dårlig syn og deler faktisk ut gratis briller. (Tror det var slik det var. Hele jobbhverdagen vår foregår på spansk. Og med legespråk innvolvert er det vanskelig å forstå alt)

Det har vært nokk en spennende uke her i Guayaquil! Tiden flyr og vi er snart i April. Vi setter utrolig stor pris på å få være her, og på at vi får se alt dette. Det er vanskelig å forstå at alt dette skjer i den samme verdenen som vi har det så alt for godt i. Vil annbefale alle som leser i å stikke innom www.lamitad.no og www.blogg.misjonsalliansen.no. Her kan dere lese om arbeidet til Misjonsalliansen, ikke bare i Ecuador, men flere land. Det er viktig å åpne øynene, å se utenfor vårt rike, velstående Norge. Det kan virke håpløst, for man kan ikke hjelpe alle. Men er det noe vi har lært her nede, så er det at små handlinger kan hjelpe noen til å få en bedre livskvalitet.

Nå skal vi nyte helgen her hjemme på Casa. I morgen kommer Ingve, forloveden til Kristin, på besøk og skal være her i to uker. Tror hele gjengen gleder seg veldig på Kristin sine vegne, men ingen mer en Kristin! Dette blir bra! Ellers savner vi såklart dere hjemme. Håper det går bra med dere alle sammen.

Dette ble et veldig langt innlegg uten bilder. Vi har desverre ikke bilder fra helsestasjonene, for det føles ikke riktig å stå å knipse med kameraet der. Men det kommer flere bilder snart! Slenger ut et bilde av vår vakre hjemby, Guayaquil.


4 kommentarer:

  1. WOW! Misunnelig!!
    Nå har jeg gått på sykepleien i snart 1år, og får ikke lov å ta på en sprøyte engang, og dere setter vaksiner etter 2dager! :P
    Da blir det sykepleien på dere begge to neste år??! :D

    SvarSlett
  2. Hei May-Helen.
    Spennende å følge med på bloggen deres.Er sikker på dere gjør en kjempejobb med barna. Minne for livet.Keep up the good work Girls....Skulle gjerne vært der. Varme "hugs" fra tante Solveig

    SvarSlett
  3. Hahahah Sigrid...:) spurte om det samme..trur de fort kan forandre studieretning...og syn på livet...gleder meg til jentene kommer hjem..men mest over alt de for oppleve.
    klemmer fra oss hjemme

    SvarSlett
  4. Små handlinger kan hjelpe noen til å få en bedre livskvalitet!... for en betydelig frase! Gracias por ser parte de este país que se levanta poco a poco! que grato es saber personas de corazón bondadoso que ayudan sin ninguna clase de interés, más que el de servir a los demás! Continúen en su valiosa labor aquí en esta ciudad tan agradecida de misioneros como ustedes! Dios les siga bendiciendo!

    SvarSlett