Siden sist

Hola guapos!

Vi beklager igjen for lite blogging. For å være ærlig har vi det alt for gøy til å sitte å blogge. Men vi forstår at dere hjemme er ivrige etter å vite hvordan vi har det, så vi skal prøve å bli flinkere. Vi har det helt TOPP! Helgen som var begynte en ferie som heter "Carneval" (de kler seg ikke ut, noe som er kjempeteit! Istedet spruter de vann og skum på hverandre). Vi skulle egentlig til Quito, hovedstaten i Ecuador, men det ble ikke noe av. Så vi har rett å slett hatt noen fine fridager her på Casa. Vi har blandt annet besøkt skilpaddeparken, vært på Malecon - som er elvepromenaden her i Guayaquil, feiret fastelaven på norsk vis og spist sjokoladefondant hos Lily. Imorgen begynner vi å jobbe. Endelig skal vi får gjøre det vi kom her for. Gleder oss veldig!! Får bare håpe spansken sitter som den skal. Her kommer noen bilder fra de siste dagene.

 GIGA skilpadder!!!

 Sliten skilpadde. Pobresito!

Dette syntes vi var ustyrtelig morsomt! Kall oss gjerne barnslige.

Morsom histore! Vi skulle legge oss. Pluselig piler det en kakkerlakk langs veggen vår. Vi finner ut at vi ikke kan sove med den i rommet, så vi bestemmer oss for å vekke Cecilie. Hun kommer inn på rommet med macheten, og vi føler oss trygge. Det ble litt av en jakt! For de som lurer er kakkerlakker SYKT raske, som ninjaer. I den ene sekunder er de en plass, og i det andre sekundet er de bak sengen din. Mens vi sto og skrek i sengene vår, klarte Cecilie å drepe denne rakkeren. Takk Cecilie, hva skulle vi gjort uten deg!

Bilder fra Malecon og byen. En litt annen side av Ecuador. Veldig fint her!

Kult tre.

 

Slenger med et bilde av rommet vårt, som vi har blitt så glade i.

Fra fastelaven. Boller, krem og jordbær yummiiii

Isla santa

I det vi gikk ut av døra på casa i dag, ante vi lite om hva vi kom til å oppleve denne dagen.

Etter det vi hadde forstått på Lily, vår sprudlende (GALNE) spansklærer, skulle vi bare bli med henne til kirken hun gikk i. 

Det ble ikke helt som vi hadde sett for oss. Turen startet med et noe uappetittelig besøk på et marked med flådde (hele) høner, der vi fikk se alt av involler osv.. etterfulgt av flere døde dyr hengende til salgs.. Stanken kan dere bare tenke dere til selv.. kjøtt til middag var ikke det mest fristende akkurat i dag! 

Etter denne hyggelige visitten, tok vi båt ut til en øy, der kirka vistnok skulle finne sted. Når vi kom frem ble vi fortalt historien til øya. At det hadde vert en rik mann som hadde tatt med seg mange equadorianere til å jobbe for seg. siden øya ligger såpass lavt med vannet, bir den helt dekket når det er regn tid her nede. Den rike mannen fant fort ut at dette ikke var noe å satse på, og stakk fra øya.. men lot disse menneskene bli igjen. Myndighetene brydde seg ikke om øya, og lot de som bodde her, klare seg selv.

Vi fikk bli med i forskjellige hjem å snakke, be og bli kjent med barna deres. Var enormt mange sterke intrykk som satte dype spor i oss begge. Å se noen som har så ufattelig lite, være så takknemlige gjør noe med oss. I hjemmene var det bare kvinnene som var hjemme, og det var tydelige kjønnsroller. Mennene pleide vanligvis å fiske (det var det eneste de kunne tjene litt penger på), men for tiden var det lite fisk i vannet, så de satt stort sett å drakk og spillte kort. Vi ble fortalt at mange av barna ble slått og missbrukt av fedrene, og alkohol var et stort samfunnsproblem.

Mødrene vi møtte kunne være ned i 17/18 års alderen, med to barn. På grunn av undertrykkelsen og utestengelsen fra det ecuadorianske samfunnet har menneskene her veldig dårlig selvtilitt noe som gjør at de på mange måter blir "nikkedukker" som bare følger med strømmen, og aldri tar egne valg og bestemmelser.

Vi fikk senere på dagen være med på en gudstjeneste der vi ble omfavnet av nydelige barn som virkelig smeltet hjertene våre!! Mennene på denne øya hadde en oppfattning om at det kun var kvinner og barn som kunne gå i kirken, så en gjeng med kvinner i alle aldre og et drøss av barn og ungdommer samlet seg i "samfunnshuset" der vi sang til kjente melodier med en haltende spansk. Veldig gøy!

Det har vert en dag som vi kommer til å huske lenge, og som vi er veldig takknemlige for å få oppleve.

Helgetur til kysten

Hei blogglesere!

Vi beklager på det sterkeste at vi ikke har gitt mer lyd ifra oss i det siste, men vi har hatt mye å gjøre. Hele uken har gått til spanskundervisning, litt småturer rundt og voluntørkveld hos familien Valbø. Vi har voluntørkveld hver onsdag, hvor vi reiser hjem til en av utsendningsfamiliene, spiser og snakker. Me gusta :) 

Denne helga har vi vært med vår alles kjære Bola og hans kjære venn Alvaro, og besøkt en god del plasser langs kysten. Det har vært litt av en opplevelse. I Ecuador har folk ingen respekt for tiden, og det å komme 1,2 og 3 timer for sent er helt akseptert. Så denne helgen startet med en god del venting, noe som er utrolig irriterende, men som vi gringoer bare er nødt til å bli vandt med. Ikke nok med det. Det viste seg plutselig at det bare var 7 ledige seter i bilene, noe som ble litt vanskelig når vi var 8. Men spræke som vi er, måtte vi fint presse oss inn, og sitte 4 i baksetet i 3 timer.

Først kjørte vi til Montanita (som vi har nevnt tidligere på bloggen), her skulle vi sove den første natta. Da sov vi på et hostel som het Mama Cucha, stappfullt av surfere og hengekøyer. Litt ekkel plass, men avslappende atmostfære i motsetning til hovedgata.

her tilbragte vi natten i montanita

Dagen etter skulle vi til Olon, den byen der vi var på konferanse tidligere. Her skulle vi få lære oss å surfe. UTROLIG gøy, men vanskelig. For Kristin endte moroa fort i det hun tråkket på en flyndre med en slags rokk på enden av halen. Det gjorde helt utrolig vondt! Heldigvis kom hun seg fort på legevakten, og etter en sprøyte og noen tabeletter gikk det over. Synd vi ikke har bilder av legekontoret - hvordan det så ut er en historie i seg selv. Men alt har sin sjarm!

Etter Olon reiste vi til en veldig eksotisk plass som heter Ayampe. Stemningen og atmostfæren i denne lille byen er vanskelig å forklare, men en ting som er sikkert er at ingen stresser her. Alle tar det helt aldeles med ro. Alt var grønt og friskt, og med den fineste stranden vi har sett. Ikke uaktuelt at vi reiser her igjen. Lite folk og lite lyd, i forhold til Montanita som er overfyllt av mennesker fra overalt i verden. 

På søndagen stod vi opp, spiste frokost og reiste videre til en by som het Salango. Her skulle vi snorkle. Tok båt ut til en øy, snorklet en stund og fikk slappet av litt på en liten strand. Tilbake på land spiste vi middag på en resturang som serverte veldig god sjømat. Etter det ventet turen hjem igjen, men hva er vell en biltur uten et par stopp. Først stoppet vi i en liten by som heter La Entrada, her finnes de en liten butikk som visst nokk selger de beste kakene og paiene i Ecuador. Sukkerfrelste som vi er tok vi oss såklart et kakestykke. Andre stopp var et sted med en ubeskrivelig vakker utsikt. Her stod vi en halvmeter fra et stup rett ned (bare for å skremme dere hjemme). 

Disse plassene vi har besøkt er så store kontraster fra Guayaquil, og vi er takknemlige for at Bola tar seg tid til å vise oss disse vakre sidene av Ecuador. 

                                                                      Her er litt bilder fra helgen vår  

 los voluntarios :

En utrolig fin helg!

Smask og dask fra oss :)