Etter det vi hadde forstått på Lily, vår sprudlende (GALNE) spansklærer, skulle vi bare bli med henne til kirken hun gikk i.
Det ble ikke helt som vi hadde sett for oss. Turen startet med et noe uappetittelig besøk på et marked med flådde (hele) høner, der vi fikk se alt av involler osv.. etterfulgt av flere døde dyr hengende til salgs.. Stanken kan dere bare tenke dere til selv.. kjøtt til middag var ikke det mest fristende akkurat i dag!
Etter denne hyggelige visitten, tok vi båt ut til en øy, der kirka vistnok skulle finne sted. Når vi kom frem ble vi fortalt historien til øya. At det hadde vert en rik mann som hadde tatt med seg mange equadorianere til å jobbe for seg. siden øya ligger såpass lavt med vannet, bir den helt dekket når det er regn tid her nede. Den rike mannen fant fort ut at dette ikke var noe å satse på, og stakk fra øya.. men lot disse menneskene bli igjen. Myndighetene brydde seg ikke om øya, og lot de som bodde her, klare seg selv.
Vi fikk bli med i forskjellige hjem å snakke, be og bli kjent med barna deres. Var enormt mange sterke intrykk som satte dype spor i oss begge. Å se noen som har så ufattelig lite, være så takknemlige gjør noe med oss. I hjemmene var det bare kvinnene som var hjemme, og det var tydelige kjønnsroller. Mennene pleide vanligvis å fiske (det var det eneste de kunne tjene litt penger på), men for tiden var det lite fisk i vannet, så de satt stort sett å drakk og spillte kort. Vi ble fortalt at mange av barna ble slått og missbrukt av fedrene, og alkohol var et stort samfunnsproblem.
Mødrene vi møtte kunne være ned i 17/18 års alderen, med to barn. På grunn av undertrykkelsen og utestengelsen fra det ecuadorianske samfunnet har menneskene her veldig dårlig selvtilitt noe som gjør at de på mange måter blir "nikkedukker" som bare følger med strømmen, og aldri tar egne valg og bestemmelser.
Vi fikk senere på dagen være med på en gudstjeneste der vi ble omfavnet av nydelige barn som virkelig smeltet hjertene våre!! Mennene på denne øya hadde en oppfattning om at det kun var kvinner og barn som kunne gå i kirken, så en gjeng med kvinner i alle aldre og et drøss av barn og ungdommer samlet seg i "samfunnshuset" der vi sang til kjente melodier med en haltende spansk. Veldig gøy!
Det har vert en dag som vi kommer til å huske lenge, og som vi er veldig takknemlige for å få oppleve.
Vi fikk bli med i forskjellige hjem å snakke, be og bli kjent med barna deres. Var enormt mange sterke intrykk som satte dype spor i oss begge. Å se noen som har så ufattelig lite, være så takknemlige gjør noe med oss. I hjemmene var det bare kvinnene som var hjemme, og det var tydelige kjønnsroller. Mennene pleide vanligvis å fiske (det var det eneste de kunne tjene litt penger på), men for tiden var det lite fisk i vannet, så de satt stort sett å drakk og spillte kort. Vi ble fortalt at mange av barna ble slått og missbrukt av fedrene, og alkohol var et stort samfunnsproblem.
Mødrene vi møtte kunne være ned i 17/18 års alderen, med to barn. På grunn av undertrykkelsen og utestengelsen fra det ecuadorianske samfunnet har menneskene her veldig dårlig selvtilitt noe som gjør at de på mange måter blir "nikkedukker" som bare følger med strømmen, og aldri tar egne valg og bestemmelser.
Vi fikk senere på dagen være med på en gudstjeneste der vi ble omfavnet av nydelige barn som virkelig smeltet hjertene våre!! Mennene på denne øya hadde en oppfattning om at det kun var kvinner og barn som kunne gå i kirken, så en gjeng med kvinner i alle aldre og et drøss av barn og ungdommer samlet seg i "samfunnshuset" der vi sang til kjente melodier med en haltende spansk. Veldig gøy!
Det har vert en dag som vi kommer til å huske lenge, og som vi er veldig takknemlige for å få oppleve.
Husk at det alltid er to sider av samme sak... ; )
SvarSlett